Lørdag var det duket for 30 årsdag i Malmø til en av våre fantastiske venninner, og vi var som vanlig topp giret på party! Ved femtiden satt vi oss på toget - looking fabolous (but of course..).
Vi ankom Tomato house der vi startet med deilige bobler, før hovedpersonen ankom sitt surpriseparty (forøvrig veldig surprised - vellykket!!). Festens personligheter bydde sågar på mye gøy...
Den Gamle Mannen:
Som seg hør og bør var det selvsagt en gammel mann der.. (les: typ 70 år og som introduserer seg selv med både for og etternavn).. Mannen var en G hadde truffet èn gang på toget, hvilket selvfølgelig er bekjentskap nok til å få en invitasjon til en ukjent persons 30 årsdag..
Det geniale med gamle menn er at de har så utrolig mye interessant å fortelle. I dette tilfelle var det Beatles og Bobbysox som var hovedtemaet - ja vi vet - skikkelig bra mix av genre... Mannen fortalte bl.annet at han ble gode venner med Beatles i Hamburg da de var unge - altså før Beatles ble Beatles.. Det er ganske kult å høre historier om 5 fattige gutter fra Liverpool, som faktisk var ganske normale før de ble rockestjerner..
Det var den samme gamle mannen som (påstått) faktisk oppdaget sangen "La det swinge". Han så selvfølgelig det geniale i sangen og måtte kjempe mange kamper for å få godkjent dette vidunderet av et bidrag til den musikalske verden, som et innslag til det Norske Melodi Grand Prix. Han vandt kampen, og takk Gud for det.. Hva ville Norge vært uten "La det swinge"? He put Norway on the map...
Interessant mann… Vi kunne fortsatt i evigheter med hans historier om blandt annet diverse fotosessions med Bruce Springsteen og Johnny Cash, men på samme vis som hans intoleranse for alkohol (les: dritings på to glass vin - og da mener vi totalt "kan-ikke-stå-på-bena-dritings") så stopper vi her..Han var inte sjuk, han var bara svensk:
Ehhhh… Where to begin? Trekkspill og mobilt sykkelverksted er vel cluet her.. han var I grunn en normal fyr da vi kom. Hadde sitt trekkspill med, fordi han senere på kvelden etter sigende hadde et gig på et houseparty,… Vi var alle nysgjerrig på hvordan housemusikk med trekkspill høres ut…Han prøvde å synge det for oss - det var ikke vellykket..
Denne mannens selvtillitt overgikk all hans selvinnsikt. Picture this: Mannen sitter med sin Emohatt, sorte briller og en hvit kaninpels rundt halsen. Høres ut som en typsik jazzmusiker tenker du? Ja, det tenkte vi også, men nei… denne mannen var så opptatt av å fortelle hva han kunne og hvor spesiell han var, at det var tydelig mer ett oppmerksomhetsbehov, enn ekte vare..En ekte diva vil aldri selv kalle seg en diva..
At alle jentene på festen var interessert i han var en selvfølge.. Både jeg (Em) og et par andre, fikk saklig poengtert at han dessværre hadde andre planer i kveld.. Oh the tears we cried..
Tiden kom til at han skulle ha sitt gig. Han var snill og beæret oss med en invitasjon til det nevnte houseparty. Jeg vet ikke hva et houseparty betyr på svensk, men I dette tilfelle var det en fødselsdagsfest hjemme hos en gutt, som vi totalt kræsja. Festen doblet seg i antall personer da vi ankom… Her satt de mest typiske svenske, jaaaa litt snobbete mennesker i sofaen, og gigget kunne starte…. Mannen dro opp trekkspillet i beste stil, dro I gang med Metallica og en heftig dans på de få cm av plass det var til ham på stuegulvet– Priceless..
Alle ble med ett i meget godt humør - det var nå et latterfyllt rom..Det han ikke visste var at vi dessverre lo av ham, ikke med ham.. (selvfølgelig utenom den batikkledde pike i sofaen som tydelig var uhørt imponert over mannens evner..kanskje det var hun som ble beæret med hans selskap den natten).. Et forsøk på et bilde - jepp det er mørkt:
Anyways - den mest merkelige og selvgode mannen vi har truffet i lang tid - hadde han enda bare vært dyktig til å spille trekkspill...
Svenskefaen har ikke peil på musikk….
Ok – så bestemte vi oss omsider til å forlate festen, og dra videre på byen. Etter to timer I kø, og 2000 kroner i inngang (riktignok svenske lekepenger…) var vi endelig inne, og klare for å DANSE!!! Dog etter en liiiiten fotosession på toalettet…:
Ok, fint nok at man kan spille litt nasjonal musikk, men JESUS, for en crappy DJ.. Vi hadde det riktignok gøy på gulvet, men etter den ene drittsangen etter den andre toppet det seg da de spilte samme sangen to ganger på rad, først som Techno og så i aktustisk versjon… Det var dags å dra hjem…
Etter full firsprang gjennom Malmö, nådde vi heldigvis toget med sekunders margin, å kunne puste lettet ut og bruke togturens 40 minutter til å mimre om kveldens begivenheter.. Bare sånn for å gjøre natten total, fikk vi begge sms`er av de merkeligste og mest utenkelige personer… Strange days - happy days…
Så ble det et langt innlegg, og kanskje skulle du vært der selv for å forstå dybden av de bizarre begivenheter.. Men det var bare veldig, veldig morsomt - All ære til svenskene!!! Og det skal til sist sies, at vi faktisk elsker svensker – de er fantastiske - og de fleste av dem er faktisk ganske ganske normale.-Em & K-
0 comments:
Post a Comment