Survival of the fittest..

Jeg elsker alle typer mennesker. Så lenge de ikke er intolerante. Jeg liker tanken på at man kan adapte til å kunne omgås alle typer mennesker - uten å være falsk. Det er fett å snakke med folk som har andre synspunkt enn seg selv, og som brenner for sine meninger eller interesser.

Allikevel, er det noen typer mennesker, som uansett hvem de snakker med, kun vil snakke om SINE ting.. Dvs f.eks hunder. Ok, hunder er sikkert søte dyr, men når man sitter på jobb, og alt dine nærmeste kollegaer snakker om er hundene sine, er det ikke merkelig at jeg setter på Mp3 spilleren og holder kjeft (altså etter at jeg i et år har smilt pent, ledd av morsomhetene og gravd dypt for å finne gode spørsmål som gjør at jeg virker interessert)?

Hundens allergier, hvilken Nanny de skal velge (jada - de sier Nanny) og hundens spisevaner er alle viktige topics i mange av mine kollegaers liv..

Og Paradise Hotel.. Under dk sesongen i fjord, var det et konstant sus av paradisediskusjoner rundt meg. Diskusjonene gikk stort sett sånn: "Fuck man, Gleager er sgu også skøn, sej, dejlig, sexet osv..." Vi kaller det bare Mascara-talk..

Nå er det kanskje jeg som høres intolerant ut, men jeg holder tross alt ut, og later som om jeg er interessert (sa noen falsk? Neheiii). Man er da høflig. Og utholdende..

Digg at jeg og K kan skru på dialektene våre og snakke om hvem vi vil, når vi vil. Vi kan være så intolerante vi bare ønsker, selvom danskene sitter rett ved siden av. Dom fattar inte - Dom kallar det svenska.

DA er det sgu dejlig at være norsk i Danmark!

-Em-